Nytt og nyttig

Endringene i ferieloven er trådt i kraft 1. juli 2014(www.infotjenester.no).

De nye reglene utvider arbeidstakers rett til å kreve ferie utsatt i forbindelse med sykdom i ferien. Den tidligere regelen om at arbeidstaker må ha vært syk minst 6 virkedager i ferien er fjernet. Arbeidstaker vil nå kunne kreve ferie utsatt selv om vedkommende kun har vært syk 1 dag i ferien. Det vil imidlertid fortsatt være et vilkår at arbeidstaker kan dokumentere arbeidsuførheten med legeerklæring.

Reglene som ga anledning til å utbetale feriedager som ikke var avviklet på grunn av sykdom og foreldrepermisjon er opphevet. Det innebærer at all lovfestet ferie som ikke blir avviklet i løpet av ferieåret overføres til neste ferieår, uansett hva som er årsaken til at ferien ikke blir avviklet.

Samtidig oppheves bestemmelsen om at arbeidstaker kan kreve overført to ukers ferie ved sykdom, da en slik bestemmelse nå vil bli overflødig.

Endringene er en tilpasning til EUs arbeidstidsdirektiv.

Til toppen

Når skade oppstår på arbeidstaker, gjør følgende:

• Arbeidsgiver melder skaden til NAV med skjema Melding om yrkesskade eller yrkessykdom.

• Den skadede melder skade til NAV med skjema Skadeforklaring ved arbeidsulykke.

• Arbeidsgiver melder skade til KLP* med skjema Skademelding for Yrkesskade og kollektiv ulykke.

* Klikk her for å se når det er nødvendig å melde skaden til KLP ved skade på barn.

Når skade oppstår på elev, gjør følgende:

• Meld skade til NAV med skjema Melding om yrkesskade eller yrkessykdom påført elev/ student.

• Meld skade til KLP* med skjema Ulykkesforsikring for skole- og barnehagebarn.

* Klikk her for å se når det er nødvendig å melde skaden til KLP ved skade på barn.

Når skade oppstår på barn i barnehage

• Meld skade til KLP med skjema Ulykkesforsikring for skole- og barnehagebarn.

Kopi av alle skjemaer sendes sak/arkiv for skanning til personal/barn/elev mappe. Det er ikke nødvendig med papirkopi til personal eller lønns avdelingene. Kopi av skademeldinger etter skade på arbeidstakere skal også sendes Hovedverneombudet(p.t. Johannes Fabini). Det er leders ansvar at nevnte skjemaer sendes sak/arkiv og Hovedverneombud.

Ulykker og skader skal også meldes til Arbeidstilsynet.

Informasjon og skjema for melding av ulykker og skader finner du på Arbedstilsynet sine sider her.

Til toppen

Permisjon ved amming

Arbeidsmiljøloven § 12-8 første ledd slår fast at en kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger. Loven setter ikke noe tak på hvor mange timer som kan kreves. Retten til fri er heller ikke begrenset i tid, men vil gjelde så lenge kvinnen ammer sitt barn. Ved tvil om det faktisk ammes, kan arbeidsgiver eventuelt be arbeidstaker om en bekreftelse fra lege/sykepleier/helsesøster på at det ammes.

Av bestemmelsen fremgår det at fritiden “for eksempel” kan tas ut:

• med minst en halv time to ganger daglig, eller

• som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag

Arbeidsmiljøloven § 12-8 annet ledd sier at kvinne som har ammefri etter første ledd, har i barnets første leveår rett til lønn inntil én time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid sju timer eller mer. Det er arbeidsgiver som må betale lønn. Det gis ingen refusjon fra NAV.
Hovedtariffavtalens § 8.3.4 går utover Arbeidsmiljloven og gir rett til fri med lønn inntil 2 timer pr. arbeidsdag.

Retten til lønn er knyttet opp til amming i barnets første leveår. Ammer man kun til barnet er seks måneder, har man kun rett til lønnet ammefri i seks måneder. Vedkommende vil etter første leveår fortsatt ha rett til ammefri, men uten lønn, forutsatt at man fortsatt ammer.

Bestemmelsen er ikke knyttet opp til stillingsbrøk, men hvor mange timer man arbeider pr dag. Jobber man kun én dag i uken, 7 timer eller mer, vil man ha krav på to timer ammefri med lønn denne dagen, selv om man ikke jobber resten av uken.
 

Til toppen

Du kan få opplæringspenger dersom du har inntektstap når du deltar på kurs eller annen opplæring som er nødvendig for at du kan ta deg av og behandle et langvarig sykt eller funksjonshemmet barn som du har omsorg for(www.nav.no).

Du kan lese mer om opplæringspenger på NAV sine sider her. 

Du søker på NAV sine sider, link her.

- I praksis henter du ut forside til søknaden din på linken over.

- Resten av søknaden inneholder skjemaet NAV 09 - 11.8(Legeerklæring), som barnets lege har, og som barnets lege fyller ut. Det er 4 like sider i legeerklæringen. Del 2 sendes NAV sammen med forsiden til saken. Del 4 sendes arbeidsgiver(gi den til lederen din, som sender videre til lønningskontoret).

- Ta kontakt med kurs/opplæingsinstitusjon og be om en bekreftelse på at de er en godkjent helseinstitusjon som gir rett til stønad fra NAV. Legg også ved denne bekreftelsen i søknaden til NAV.

Informer lederen din i god tid(så tidlig som mulig) før du skal på opplæringstiltaket. Det er ikke nødvendig for lønningskonotoret å motta Hole kommune sin ordinære permisjonssøknad. Vi søker refusjon på bakgrunn av legeerklæringens del 4.

Lønn betales som vanlig av arbeidsgiver, arbeidsgiver får refusjon fra NAV.

Til toppen

Fast ansatt etter 3 år midlertidig

Arbeidsgiver betaler sykepenger i 16 dager. Når arbeidsgiver har betalt sykepenger til arbeidstaker i en full arbeidsgiverperiode(16 kalenderdager), enten sammenhengende eller ved sammenlegging av flere fraværsperioder, vil det ikke inntre ny arbeidsgiverperiode før vedkommende har gjenopptatt arbeidet og det deretter har gått 16 kalenderdager uten ny sykdom.

Ny arbeidsgiverperiode kan først oppstå når arbeidstaker har gjenopptatt arbeidet 100% i tråd med arbeidsavtalen og vedkommende har vært frisk i 16 kalenderdager, jf. folketrygdloven § 8-19 fjerde ledd.

Det er ikke krav til at arbeidstakeren skal ha vært på jobb 16 arbeidsdager, kun at arbeidstakeren fysisk har gjenopptatt arbeidet og deretter vært frisk i 16 sammenhengende kalenderdager. (Kilde: infotjenester.no)

Vi har satt opp et eksempel på hvordan dette kan slå ut. Se her.

Til toppen

Når kan arbeidstaker benytte egenmelding ved barn eller barnepassers sykdom.

Retten til å benytte egenmelding ved barn eller barnepassers sykdom må ikke forveksles med egenmelding for egen sykdom. Barns sykdom dekkes av rett til omsorgspenger, mens egen sykdom dekkes av retten til sykepenger.

Når
Arbeidsgiver er pålagt å betale omsorgspenger etter at arbeidstaker har vært ansatt i fire uker.
Før dette må arbeidstaker gå til lege og få legemelding om at barnet er syk, denne medbringes til NAV. NAV vil da betale omsorgspenger til arbeidstaker for tap av inntekt.
Ved fravær grunnet barns sykdom de første fire ukene, foretar arbeidsgiver trekk i lønn.

Hvor mange dager egenmelding for omsorgspenger sammenhengende?
Det er antall omsorgsdager den enkelte har rett på som regulerer hvor mange sammenhengende dager man kan benytte egenmelding for barns sykdom. Har en rett på 10 dager pr år, kan vedkommende bruke 10 sammenhengende dager(her telles arbeidsdager).

• 10 dager per kalenderår

• 15 dager per kalenderår hvis arbeidstaker har omsorg for mer enn to barn

• 20 dager per kalenderår hvis arbeidstaker er alene om omsorgen

• 30 dager per kalenderår hvis arbeidstaker er alene om omsorgen for mer enn to barn

• 10 ekstra stønadsdager hvis arbeidstaker har kronisk sykt eller funksjonshemmet barn. Antall dager dobles hvis arbeidstaker er alene om omsorgen

Hvis man har benyttet de dagene man har rett på jf. listen over, er det NAV som tar over utbetaling av omsorgspenger. Da er det nødvendig med legeerklæring, som medbringes lokalt NAV kontor.
Ved fravær utover dagene man har rett på jf listen over, foretar arbeidsgiver trekk i lønn.

Mister rett til omsorgspenger.
Ved permisjon i 14 dager eller mer, må ny rett til omsorgspenger fra arbeidsgiver opparbeides som ved nyansettelse(etter fire uker).

Egenmelding omsorgspenger sammen med annet fravær.
Egenmelding for benyttede omsorgsdager kan kombineres med egenmelding eller sykmelding for eget fravær. Dvs. at man dagen etter friskmelding fra egen sykdom kan bruke egenmelding for barns sykdom. Det kan også kombineres med gradert sykmelding, arbeidsavklaringspenger eller liknende.

Aldersgrense
Omsorgspenger ytes til og med det året barnet fyller 12 år.
Aldersgrensen er imidlertid 18 år for barn som lider av en kronisk sykdom eller funksjonshemming. NAV avgjør om det foreligger rett til utvidet aldersgrense.

Ved innleggelse på helseinstitusjon
Dersom barnet blir innlagt i helseinstitusjon og pleiebehovet strekker seg over mer en syv kalenderdager vil foreldrene kunne få rett til pleiepenger fra NAV etter folketrygdloven § 9-10. Der det ytes pleiepenger vil resultatet rent praktisk bli at det ytes omsorgspenger de første syv dagene etter innleggelsen og at det fra åttende dag ytes pleiepenger fra NAV.

Når gjelder bestemmelsen ikke?
Omsorgspenger skal kompensere arbeidstakerens inntektstap ved fravær som skyldes barn eller barnepassers sykdom, jf. folketrygdloven § 9-1. Legg merke til at det er en klar forutsetning for bruk av denne bestemmelsen at et barnet eller barnepasser er syk den aktuelle dagen, jf. folketrygdloven § 9-5 første ledd bokstav a og b.

Omsorgspenger utbetales eksempelvis ikke ved:

• tilvenning i barnehage/ første skoledag

• kontroll på helsestasjon

• tannlegebehandling som ikke skyldes sykdom eller skade

• planleggingsdager i barnehage og skole

• fødsel

• andre behov for fri

Hva med oppfølging hos lege eller behandler?
Retten til omsorgspenger gjelder også ved legebesøk og annen oppfølgning i forbindelse med barns sykdom, jf. folketrygdloven § 9-5 første ledd bokstav d. Annen oppfølging er fortolket til å omfatte eksempelvis Hjelpemiddeltjenesten, PPT, BUP og lignende.

Rett til omsorgspenger foreligger selv om barnet ikke er syk eller pleietrengende den aktuelle dagen legebesøket finner sted.

En må være oppmerksom på at rett til omsorgspenger bare foreligger der oppfølgning er relatert til sykdom, hvilket innebærer at årlige rutineundersøkelser og besøk hos lege og tannlege uten at besøket finner sted i forbindelse med sykdom hos barnet faller utenfor bestemmelsen.

I de tilfeller arbeidstaker må følge barn til legebesøk vil det som oftest ikke være nødvendig å være borte hele dagen. Loven er her ikke til hinder for at arbeidsgiver og arbeidstaker avtaler bruk av halve dager eller bare regner de timer vedkommende faktisk er borte fra arbeidet.

Til toppen

Administrasjonsutvalget har nå vedtatt nye livsfasetiltak i Hole kommune. Vedlagt følger gjeldende nye retningslinjer på området.

Klikk her for vedlegg

Har du spørsmål, ta kontakt med: Elmer Berg

Til toppen

Midlertidig ansettelse

Det åpnes det for at man kan tilsette en arbeidstaker midlertidig i inntil 12 måneder, uten at det stilles krav til at det foreligger særskilte grunner. (Ny bokstav f) i arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd.) Oppgavene som skal utføres kan være tidsavgrensede eller varige. 12 måneders perioden løper fra tidspunktet for faktisk tiltredelse i stillingen. Arbeidsforholdet må senest avsluttes 12 måneder senere, eller videreføres som fast eller midlertidig ansettelse på annet grunnlag. Slike avtaler kan ikke omfatte mer enn 15% av arbeidstakerne i virksomheten. Det presiseres i innstillingen at avrundingen alltid skal skje oppover slik at det i alle tilfeller kan ansettes minst 1 arbeidstaker midlertidig.

Der arbeidstaker har vært midlertidig ansatt i inntil 12 måneder etter den nye bestemmelen og ikke får anledning til å fortsette i virksomheten innføres en karantenebestemmelse på 12 måneder. Det betyr at arbeidsgiver i perioden på 12 måneder ikke kan ansette nye midlertidig etter denne regelen for å utføre arbeid av samme art. Med virksomheten menes normalt hele virksomheten. I denne sammenheng åpner man imidlertid for at arbeidsgiver kan avgrense virkeområdet for karantenen til organisatoriske avgrensede enheter med minst 50 ansatte innenfor virksomheten.

Fast ansatt etter 3 år midlertidig

Dagens regel om at arbeidstaker som er midlertidig ansatt blir fast ansatt etter 4 år endres til 3 år. Tre års regelen vil gjelde der grunnlaget for midlertidig ansettelse er vikariater og den nye generelle adgangen til midlertidig ansettelse i inntil 12 måneder. Der grunnlaget for midlertidig ansettelse er at arbeidets karakter tilsier dette vil det fortsatt være 4 år som gjelder.

Det presiseres at 3 års regelen bare vil gjelde i forhold til avtaler som inngås etter lovens ikrafttreden.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden:

• Ved avtale med den enkelte arbeidstaker økes det daglige timetallet fra 9 til 10 timer og uketimetallet fra 48 til 50 timer
• Ved avtale med tillitsvalgt i tariffbundet bedrift økes det daglige timetallet fra 10 til 12,5 timer
• Arbeidstilsynet får utvidet adgang til å gi dispensasjon til alternative arbeidstidsordninger innenfor områdene helse- og omsorgsarbeid, vakt og overvåkingsarbeid samt for de med lang avstand mellom arbeidssted og arbeidstakers bosted.
• Det innebærer at ingen skal jobbe totalt mer, men det kan avtales å arbeide mer konsentrert i perioder mot tilsvarende fri i andre perioder

Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet:

• I dag skal 1/5 av beredskapsvakten regnes med som alminnelig arbeidstid. Bestemmelsen foreslås endret slik at 1/7 av vakten skal regnes med i den alminnelige arbeidstiden.

Grensene for overtidsarbeid:

• Det blir ingen økning av grensene for overtid som kan pålegges arbeidstaker
• Overtid etter avtale med lokal tillitsvalgte økes fra 15 til 20 timer pr uke og fra 40 til 50 timer over fire sammenhengende uker
• Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang økes fra 20 til 25 timer pr uke
• Ingen økning i rammene for overtidsarbeidet pr år
• Øvre grense for samlet arbeidstid etter avtale med lokal tillitsvalgt (alminnelig arbeidstid + overtidsarbeid) er 69 timer pr uke.

Søndagsarbeid:

• Man kan lokalt avtale å arbeide i gjennomsnitt annenhver søndag, men slik at ukehvilen skal falle på søn- eller helgedag minst hver 4. uke og ikke hver 3. uke som i dag.

Alder:

• Aldersgrensen i arbeidsmiljøloven heves fra 70 til 72 år
• Bedriftsintern aldersgrense kan ikke være lavere enn 70 år, og forutsetningen er at aldersgrensen er gjort kjent for arbeidstakerne, den er praktisert konsekvent og at arbeidstaker har rett til tilfredsstillende tjenestepensjonsordning
• Gjør åpning for lavere grense enn 70 år som en sikkerhetsventil. Er ment å være en snever unntaksregel som må være begrunnet i nødvendighet av hensyn til helse og sikkerhet.
• Det er her vedtatt overgangsregler slik at de som har en lavere aldersgrense som er fastsatt i tariffavtale kan beholde denne ut tariffperioden. Andre bedrifter som har lavere aldersgrense må endre denne senest ett år etter at loven har trådt i kraft - altså senest 1. juli 2016.

Økte strafferammer ved arbeidsmiljøkriminalitet:

• Man ønsker å heve strafferammene i arbeidsmiljøloven fra fengsel i tre måneder til inntil ett år, og fra to til tre år ved straffeskjerpende omstendigheter.
• Medvirkning straffes på samme måte.
• Ved brudd på allmenngjøringsloven kan man i dag straffes med bøter. Man innfører nå fengselsstraff i inntil ett år og i inntil 3 år ved grove brudd.

Kilde: www.infotjenester.no, Torgeir A. Bjørnland, 2014

Til toppen

Ekstravakter har rett på sykepenger når; 

• De har vært ansatt i 4 uker. Kravet er ikke at de fysisk har jobbet i 4 uker, men at det ikke har vært opphold på mer enn 14 dager mellom hver vakt. Rett til å bruke egenmelding oppstår etter 2 måneder.

• Det ikke har gått mer enn 14 dager siden forrige vakt. Ved brudd på mer enn 14 dager må retten til sykepenger og egenmelding opptjenes på nytt(nye 4 uker).

Avtalt fremtidige vakter
Dersom opptjeningsbestemmelsene er oppfylt gjennom fire ukers ansettelse, og det er avtalt fremtidige vakter innen 14 dager, vil arbeidsgiver ved sykefravær være pliktig til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden for de dagene det var avtalt arbeid.

Ikke avtalt fremtidige vakter
I tidligere kjennelser har Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden kommet til at det kan foreligge arbeidsgiveransvar også i de tilfeller hvor det ikke foreligger avtale om fremtidig vakter, men hvor det er overveiende sannsynlig at vedkommende ville blitt gjenansatt som tidligere dersom vedkommende ikke var blitt syk. Ved avveining av sannsynligheten for gjenansettelse ble det lagt vekt på hvor lenge arbeidsforholdet har vart.

Regelmessig arbeid i mer enn tre måneder

Dersom arbeidstakeren har hatt arbeidsoppdrag i minst tre måneder, uten at det på noe tidspunkt har vært opphold på 14 dager eller mer mellom hvert arbeidsoppdrag, vil retten til sykepenger være tilstede selv om det ikke foreligger avtale om fremtidige vakter. 
Sykepenger i arbeidsgiverperioden utbetales da med et gjennomsnitt av det som er arbeidet i den tidligere perioden forut for sykmeldingstidspunktet.

Til toppen

Når har en arbeidstaker rett på pleiepenger:

• Det er et vilkår for rett til pleiepenger at den yrkesaktive har vært i arbeid i minst fire uker før fraværet starter.

• Det er et vilkår for rett til pleiepenger at arbeidstaker har et inntektstap og at den årlige inntekten tilsvarer minst 50% av folketrygdens grunnbeløp(ca. 45 000 pr. 2016).

• Ved fravær som kompenseres med pleiepenger må det alltid foreligge legeerklæring som dokumentasjon for fraværet(blankett 3.23A).

Hole kommune forskutterer lønn, og søker refusjon fra NAV.

I hvilke situasjoner ytes pleiepenger?

• Pleiepenger ytes til personer som har omsorg for barn som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon eller er behandlet poliklinisk i sykehus.

• Det er et vilkår at pleiebehovet varer utover syv kalenderdager og at det foreligger behov for kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene.

• Inntil barnet fyller 12 år(18 år).

Arbeidsgiver betaler(uten refusjon) omsorgspenger for de arbeidsdager som faller innenfor rammen av de første syv kalenderdagene.

Eksempel:
Mor oppholder seg på sykehus med et tre års gammelt barn i en uke. Hun får med dokumentasjon som viser at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie i ytterligere to uker.

Arbeidsgiver betaler omsorgspenger for de arbeidsdager som faller innenfor de første syv kalenderdagene. Fra og med den åttende dagen betaler NAV lokalt pleiepenger.

Mor har fortsatt noen dager omsorgspenger «til gode» ved nødvendig fravær senere i året.

Det er en utvidet rett til pleiepenger ved svært alvorlig sykdom eller skade.

I korte trekk:

• Lovteksten indikerer at bestemmelsen kun kommer til anvendelse i svært spesielle situasjoner da det er krav til at sykdommen eller skaden skal være livstruende eller svært alvorlig

• Pleiepenger gis fra første dag

• Begge foreldre kan få pleiepenger samtidig

• Aldersgrense, barn under 18 år.

Kilde: www.infotjenester.no

Til toppen

Dette er et stadig mer aktuelt tema, og svaret er som følger:

Ved arbeidsuførhet som følge av et kosmetisk inngrep ytes det ikke sykepenger med mindre inngrepet er medisinsk begrunnet, jf. folketrygdloven § 8-4 siste ledd.
Dersom det oppstår uforutsette komplikasjoner som medfører arbeidsuførhet, vil det imidlertid kunne ytes sykepenger. 

Eksempel på inngrep som kan gi rett til sykepenger, er "slappe øyelokk". Dersom dette medfører synsforstyrrelser, vil operasjonen selvsagt ikke bli definert som kosmetisk. Foretas inngrepet derimot av rent skjønnhetsmessige hensyn, vil vedkommende ikke ha rett til sykepenger. Dette gjelder både i forhold til arbeidsgiver og NAV lokalt.

Arbeidstakere som ønsker å få utført et kosmetisk inngrep, må derfor på forhånd søke arbeidsgiver om permisjon for det aktuelle tidsrom. Inntektstapet i permisjonstiden vil komme i tillegg til kostnadene for selve inngrepet. Alternativt kan arbeidstakeren benytte feriedager. (www.infotjenester.no)

Et tilbud til personer med alminnelige helseplager.
Målgruppen er personer som er sykmeldt eller står i fare for å bli det.

Hvordan bli henvist?
Lege eller annen kliniker med henvisningsrett kan henvise til Raskere tilbake. Gravide med bekkenplager kan også henvises av jordmor.

For mer informasjon, se NAV sine hjemmesider.

Bruk linkene under:

Innmelding av ledige stillinger

Innmelding av overtallige